Men kan inte export av VF fisk laka ur det naturliga beståndet i de länder dom fiskas? Vad man kan läsa exporteras det så ENORMA mängder fisk ifrån visa länder att det borde finnas risk för det?
Akvariefiskfangsten i seg selv kan forårsake lokale problemer, f.eks. i form av overbeskatning av spesifikke arter, men det største problemet er vidt utbredte miljøødeleggende aktiviteter som utrydding av regnskog, oppdemming av vassdrag (for kraftproduksjon), gullutvinning (med påfølgende kvikksølvforgiftninger), urbanisering som fører til økt forurensing og annen belastning av naturen, osv. osv.
Faktisk er det mange studier som bekrefter at nettopp akvariefiskhandelen er en viktig positiv faktor i naturvernet i regnskogsområder. Mennesker har lettere for å bry seg om, og verne, det som har økonomisk betydning for dem. Spesielt gjelder dette for fattige mennesker i den tredje verden. Hvorfor skulle de verne om naturen bare for at "gringos" (som har ødelagt det meste av den ville naturen i sine egne hjemland) sier at det bør de gjøre?!
Dersom de derimot får sitt levebrød fra å fange småfisker (som ellers ikke har noen verdi for dem), skjønner de imidlertid at disse småfiskene er en ressurs som de må ta vare på. Bare i Peru er det anslått at mer enn 150.000 mennesker lever av å fange akvariefisker for eksport! De fleste av disse er fattige og har få eller ingen alternativer (bortsett fra kanskje å hogge tømmer i regnskogen).
FAO (Food and Agricultural Organization of the United Nations) fører statistikk på verdenshandelen med akvariefisk. Selv om tallene ikke er perfekte, bl.a. fordi ulike land har ulike måter å rapportere på, gir den et noenlunde riktig bilde for de fleste eksportland fra 1976 frem til i dag (dvs. til og med 2004 pr. dags dato).
For 2004 var samlet eksport fra Peru, Colombia og Brasil (som er de tre store eksportørlandene i Amazonas-regionen) 911 tonn. Dette fordelte seg med 603 tonn fra Peru, 213 tonn fra Colombia og 95 tonn fra Brasil.
I årene fra 1976 til 2004 har årlig eksport (fra de tre landene tilsammen) variert fra 333 tonn i det dårligste året (1983) til 1612 tonn i det beste året (1991). Totalen for alle de 29 årene er 24.101 tonn, som gir et gjennomsnitt pr år på 831 tonn.
Høres det mye ut?
For det første er det grunn til å tro at en stor del av disse tallene baserer seg på totalvekten av sendingene, dvs. fisk OG vann, men det vet vi ikke sikkert på grunn av unøyaktigheten i FAOs tallmateriale. Den reelle vekten av fisk i sendingen kan være mindre enn 5 %. Dessuten vil jeg minne om at dette dreier seg om flere hundre arter og fangst over et område på størrelse med de viktigste fiskeriområdene i hele Nord-Atlanteren.
24 tusen tonn (trolig inklusive vann) på 29 år. Norsk fangst (alene) av den ene fiskearten torsk (Gadus morhua) i Barentshavet var i 1976 på 52 tusen tonn. Verdensfangsten av atlantisk torsk var i 1979 på mer enn 2 millioner tonn! Disse tallene ifølge Pethon (1985): Aschehougs store fiskebok.
Dersom noen vil protestere og si at man ikke kan sammenligne små ferskvannsfisk med store saltvannsfisker, så kan vi kanskje heller sammenligne med østeuropeisk/asiatisk fangst av den lille ferskvannsfisken mort (Rutilus rutilus), som vanligvis ikke blir mer enn 10-20 cm lang. Ifølge samme kilde (Pethon) er årsfangsten av denne i Eurasia i størrelsesorden 10.000 til 15.000 tonn. Av en eurasisk ferskvannsfisk fanges det altså omtrent like mye pr år som det gjøres av noen hundre søramerikanske akvariefisker i løpet av 15 år! Det gir jo noen perspektiver...
Dersom vi forutsetter at de 24 tusen tonn med akvariefisk på 29 år er inklusive vann, blir reell fiskevekt mindre enn 1000 tonn. I så fall fanger man like mye mort på ett år som akvariefisk på ca. 300 år! Men her er det veldig mange usikkerhetsfaktorer i statistikken, så realitetene ligger nok et sted midt i mellom de to alternativene.
mvh
Svein A. Fosså